Reisebrev Kilimanjaro

 

Kilimajaro- stedet der drømmer går i oppfyllelse!


Av Elisabeth Kock - Januar 2015

 

 

Nytt år, nye muligheter og ikke minst nye eventyr! Derfor starter vi året med med nye utfordringer, nye mål og nye høyder i Afrika. 18 håpefulle, noen spente, noen nervøse, noen selvsikre men alle superklare for å prøve å bestige Kilimanjaro. Med sine 5895 moh er dette Afrikas høyeste fjell og verdens høyeste frittstående fjell og blir kalt The roof of Afrika. Mennesker fra hele verden reiser til Tanzania for å prøve å bestige dette spektakulære fjellet, og nå var det altså vår tur. Med tanken i bakhodet om at ikke alle klarer å nå toppen, da dette er en høyde som kjennes godt på kroppen, gjorde vi oss klare til å tilbringe en uke sammen i fjellet.

 

7/1-15

 

Nå er vi klare! Gruppen skal de kommende dagene bo tett, leve sammen og bli godt kjent med hverandre og ikke minst seg selv.

 

16 av oss, Ellen, Cecilie, Birthe, Astrid, Rune, Torbjørn, Espen, Åge, Geir, Roald, Jørgen, Tom Petter, Svein, Mats, Tommy og Elisabeth, tok flyet tidlig om morgningen fra Bergen til Amsterdam der vi traff Jo, før vi så kavet oss gjennom sikkerhetskontrollen, som for noen ble mer utfordrende enn for andre!! Flyturen til Tanzania gikk smertefritt. Vi ankom Tanzania i mørket og traff sistemann i gruppen, Jan som kom med fly fra Abu Dhabi. Nå var vi fulltallige. Godt og varmt med sine 27* og hjelpsomme afrikanere gjorde sitt ytterste for at vi skulle føle oss velkommen her i deres hjemland. Guiden vår, John, møtte oss og viste vei til bussen som skulle frakte oss til hotellet. Etter en ekstremt humpete busstur «on african road», kom vi frem til et herlig hotell i bushen. Alle fikk bo i Bungalower med tilhørende altaner og senger omkranset av myggnetting og lyden av ville dyr i det fjerne, og hunder…. Sent i seng ble det i kveld også. Spente, sliten og mett i magen krøp vi til køys, full av forventning til starten i morgen. Nå, akkurat nå er alt perfekt.

 

Dag 1

 

Nydelig frokost på hotellet før avreise med bussen mot fjellet som skal bestiges. Tre kvarters (african time) busstur ble kjapt 2 timers busstur, men omsider kunne vi kjøre inn porten til parken og starte vårt eventyr sammen. I rolig Kilimanjaro tempo startet vi å gå i den varme jungelen. Stemningen var lett og trivelig og vi tilpasset oss tempoet raskt. Vi startet i tett jungel, omkranset av lianer og høye trær med skjegg. Fuktig og varmt, men kjekt og koselig startet turen vår. Vi fikk erfare raskt, som vi ble fortalt, at det vi lærte om hyppige dobesøk, ja, det stemmer! Mye drikking og hyppig vannlating i jungelen ble utprøvd og ulike barrierer og grenser ble krysset. Vi ble rett og slett veldig godt kjent. Humoren hang løst og latter og samhold førte oss opp til camp 1, Machame Camp 3100 moh. En herlig liten landsby av telt åpenbarte seg på toppen og dette skulle være vårt hjem i natt. Vi fant oss godt til rette og til stor jubel og overraskelse hadde vi fått vårt egne portable toalett, ett til guttene og ett til jentene! Luksusen vil ingen ende ta. Vi rir på den positive bølgen og lar eventyret få frie tøyler, for å se hvor det bringer oss. Nydelig mat i et herlig telt der vi sitter tett i tett med hodelykter og dunjakker. God mett krøp vi ned i soveposene for en god natts søvn. Noen fikk i dag kjenne på kroppen at vi sakte men sikkert siger oppover fjellet og opp i høyder kroppene våre ikke har erfart før.

 

 

Dag 2

 

Ferden startet tidlig, men utrolig bra. Vi ble nemlig vekket av guidene og fikk servert varm kaffe eller te som vi kunne nyte i soveposene våre før vi stod opp. En perfekt start på dagen! Etter frokost, bestående av egg og bacon, brød og frukt, begynte vi på neste etappe. 700 m stigning og 700m nærmere toppen. Noen ble rammet av hodepine og kvalme. Men tøff som de er så kom de seg opp. Dette var dagens helter!! Denne etappen var hardest for dem!

 

Traseen var vakker. Ulendt terreng og mye steiner, men naturen og trærne var spektakulære. I starten av turen var de høye og ruvende og etter hvert ble de kortere og mer beskjedne. Nydelig mose hang som julepynt fra trærne og vi fikk se kaktus i blomst og andre nydelige lokale buskvekster. I rolig tempo seg vi opp 3850moh. Vi brukte mellom 5 og 6 timer på denne etappen. Også i dag hadde noen en tøff tur, men med hjelp og støtte fra hverandre kom alle seg til Camp 2. Herlig middag og godt samhold rundet av en atter fantastisk dag.

 

 

Dag 3

 

Kaffe på «sengen». De har satt høy standard og klarer å utklasse ethvert 5 stjerners hotell! Frokost bestående av semulegryns grøt, omelett, pølser, skiver og frukt skulle gjøre oss klare til en lang og hard etappe i dag. Og den ble lang, og den ble hard. Mange måtte slite hardt og grave dypt for å klare denne etappen. Vi jobbet oss rolig oppover i solskinn før det begynte å skye litt til. Kaldere var det også i dag. Naturen endrer seg i takt med høyden og i dag var alt helt bart. På ca 4600moh stoppet vi for å spise lunsjpakken vi fikk utdelt på campen før vi dro. Det snødde og ble ganske kaldt så vi kunne ikke bli så veldig lenge. Nedover bar det til campen som stod klar for å ta imot oss. En nydelig dag ble avsluttet med et fantastisk måltid. Vi fikk også feire en bursdag i gruppen vår i dag, Jan var dagens hedersgjest, og vi feiret med sang og latter ble dagens bursdag en koselig opplevelse høyt oppe i fjellheimen.

 

God natt

 

 

Dag 4

 

Prinsessen i gruppen, Cecilie, hadde bursdag i dag, med krone på hodet ble hun dagens midtpunkt. Dagen i dag var stille og rolig med en lett tur på 3-4 timer. Noe klyving og en lett tur opp og ned igjen til campen. Viktig aklimatisering før den siste etappen som stadig nærmer seg.

 

 

 

Dag 5

 

Turen gikk i dag videre til neste camp. En rolig tur der vi gikk pole pole (rolig) og koste oss i herlig natur omgitt av ruvende vakre fjell. Alle var oppspilt og utrolig spente på hva hva toppturen kunne bringe, hvordan det vil føles og hvordan det ser ut! Hvem kommer seg opp? Hvor hardt rammer høydesyken? Hvordan vil det bli? Mange spørsmål…..Etter turen var fokus på å sove og slappe av og spise før vi ble vekket kl 22 for den store, siste og avgjørende etappen! De som orket, spiste litt før vi pakket oss lagvis inn i ull og dun for ikke å fryse i den kalde afrikanske natten. 5 minutter før tiden var alle klare (!) for å begynne på siste etappe mot Afrikas tak. Stjerneklart og kaldt. Stjernene dalte mot oss, tett i tett, så tett at de nesten berørte hverandre. Uvirkelig, men samtidig så virkelig. De fulgte oss på ferden og etter hvert dukket månene også opp på himmelen. Det var utrolig vakkert og på begynnelsen av ferden klarte vi alle å nyte denne spektakulære Afrikanske nattehimmelen. Steinene rundt oss lå plassert overalt og så ut som kulisser i et teaterstykke. 18 nordmenn med hodelykter lyste opp deler av veien vi skulle gå og vi kunne skimte isbreen i det fjerne. Alle gikk i stillhet og guidene våre geleidet oss oppover fjellet med afrikansk sang. Magisk var det og magisk føltes det. Og alle med samme mål i sikte.

 

 

Kulissene vi kunne skimte med hodelyktene våre var mystiske og vakre. Steiner i alle former og farger glitret og lyste og knaste under bena våre mens vi gikk. Sakte, men sikkert, med hvert skritt nærmet vi oss toppen. Fra 4600moh til 5895moh. Det var bratt stigning hele veien og noen begynte å kjenne det på kroppen tidlig denne kvelden og måtte jobbe med det hele veien opp til toppen. Noen var heldige og ble ikke dårlig i det hele tatt. Men målet stod for alle klart, dårlig eller ikke! Vi seg oppover og første mål var Stellas point. Alle 18 klarte seg opp og da var høyeste punkt ikke lengre langt unna. Den verste stigningen var over og nå var det kun sjarmøretappen igjen. Selv denne var hard, seig og lang, men utsikten, himmelen og alt vi kunne se rundt oss gav alle og enhver ekstra krefter. Soloppgangen var i gang og himmelen gikk fra sort til dyp rosa og lyseblå. Et fargespill uten like, en himmel ulik noe jeg har sett før.

 

 

 

 

Alle kom opp på Afrikas tak, alle 18 kjempet og nådde målet. Det var klemming, latter og gledestårer. Den følelsen av å nå Uhuru Peak var ubeskrivelig. Dette hadde vi gjort sammen, alle vi 18. Vi støttet hverandre, hjalp og trøstet når det var nødvendig og sammen klarte vi det. Utsikten er spektakulær, ruvende vakker og unik. Vulkanene i all sin prakt, isbreen med sine iskalde, klare farger, himmelen og soloppgangen. Ingen ord eller bilder kan beskrive dette, det må bare oppleves!

 

Etter klemming, gråting og obligatorisk bildetaking bar det nedover fjellet igjen for å pakke sakene våre og komme oss videre til neste leir, 3100moh. Etter en tur der steinlandskapet endret seg til jungel, ankom vi vårt siste bosted i telt for denne gang. Midt i jungelen, omgitt av tett skog ligger vi i soveposene våre, glade og takknemlige for denne fantastiske opplevelsen!