Bolivia 2013


 

 

Ekspedisjonen ble en eneste stor suksess på alle måter!

Avgjørelser, form og tilfeldigheter slo til og vi sto begge på toppen 12. juli.

 

Illimani 6462 meter høyt. What a beauty

 

Når man drar på en ekspedisjon til et høyt fjell, vet man aldri om man kommer til å klare å nå toppen eller ikke. Man kan forberede seg grundig og gjøre alle forberedelser som mulig er, men den siste ordet har alltid fjellet.

 

Uforutsette ting, vær, forhold o.l. er alltid faktorer som man på forhånd ikke kan forberede seg på.

Det som gjorde Illimani til en meget spesiell opplevelse var at denne gangen klaffet alt som kunne klaffe, selv om det ikke så ut til å bli sånn under veis.

 

Da vi ankom El Alto i La Paz og traff igjen min gode venn Pedro, snødde det og det var ikke noe gode værmeldinger å se. Pedro kunne også fortelle at denne sesongen hadde vært helt vill, med tanke på været, og han hadde aldri opplevd mer ustabilt vær noen sinne.

 

 

Ustabilt vær på Illimani

 

Jeg vil kort nevne at Pedro er en fantastisk person og den dyktigste og mest ydmyke klatreren jeg kjenner.

Har har klatret de råeste traversene og har mange førstebestigninger i Bolivia.

Jeg har satt timesvis i forskjellige camper og ledd av historier og pratet om fjell i alle varianter, men først etter så mange år nevner han, nærmest i en forbisetning, at han startet som bærer på Aconcagua og klatret fjell i Bolivia sammen med Ueli Steck i ungdommen. Han la omgående til på sin ydmyke måte at Ueli var usedvanlig dyktig og rask, og at det var så vidt han klarte å holde følge men det gikk... Jaja...

 

Etter noen rolige dager i La Paz på ca 3700 meter begynte vi å akklimatisere oss med en sykkel tur på Dødsveien som starter på 4670 meters høyde og deretter bare går nedover til man ender opp i jungelen mang tusen meter lavere. En fantastisk tur som jeg har syklet før og kommer til sykle igjen hver gang eneste jeg skal til La Paz heretter:-)

 

Noen dager etter denne sykkelturen følte vi oss klare for en akklimatiserings tur på et enkelt trekking fjell med passende høyde. Chacaltaya på 5421meter ble valgt og turen gikk greit på alle måter, og utsikten fra toppen var fantastisk.

Man har panorama over Charquini, Huyana Potosi, Illimani og store deler av resten av Cordillera Real, og vi kunne til og med se Sajama i det fjerne.

 

I tillegg viste de siste værmeldingene en lysning i værsituasjonen på Illimani.

Vi bestemte oss for å prøve å bruke det kommende vær vinduet, på tross av at det kom litt raskt med tanke på akklimatiseringen våres. Vi fikk det travelt med å komme oss til Illimani Basecamp.

 

 

 

Vi nærmer oss basecamp og fjellet blir flottere og flottere

 

Allerede dagen etter var vi på plass i Basecampen på 4550 meter, og planen var og bli der i 2 netter, for å deretter flytte til highcamp på 5535 meter, for og så gå for toppstøt den andre natten.

På den andre siden hadde vær vinduet, i følge meldingen krympet, og det så ut som vi måtte korte ned med en dag for å få godt vær på toppnatten.

Vi var veldig i tvil for hvis akklimatiseringen ikke var god nok ville vi slite med å klare å nå toppen uansett, og været så ikke helt håpløst ut heller, om vi ikke kuttet med en dag..

 

Vi bestemte oss til slutt for å flytte til high campen allerede neste dag og tok etter planen en hvile/akklimatiserings dag før vi gikk for toppen.

 

 

På vei til highcmpen

 

 

High campen ligger i overgangen til breen og resten av bestigningen må man bruke klatreutstyr.

Illimani er et bratt fjell mot toppen og det er få plasser de siste 1000 meterne man får fred fra utsatte partier.

 

 

Utsikten fra highcampen og vannet vi ser i det fjerne er Titicaca sjøen

 


Masse vindpakket snø og kun korte partier med is gjorde klatringen enkel og rask for oss.

Vi nådde toppen i soloppgangen og følelsen var like fantastisk og like vanskelig å forklare som alltid.

 

De som har opplevd dette vet akkurat hva jeg snakker om, og kanskje denne videoen kan gi en liten følelse av opplevelsen for de som ikke har opplevd dette.

https://www.youtube.com/watch?v=pzke315ahFU

 

 

 

 

Fra Illimani summit

 

Å kutte den ene dagen var en god avgjørelse.

Dagen etter, som da hadde blitt våres opprinnelige toppdag, var det ustabile været tilbake og vi var tilbake i basecampen, meget fornøyet, og med en følelse av at dette var turen det alt klaffet for oss.